Non-Hodgkin lymfom (lymfekjertelkreft)
Lymfekjertelkreft – også kalt lymfom – er en blodkreftform som blir stadig vanligere. Malignt lymfom deles inn i to hovedgrupper; Hodgkin lymfom (HD) og non-Hodgkin lymfom (NHL). NHL er den vanligste formen for ondartet hematologisk sykdom.
Hvert år får omtrent 780 personer lymfom i Norge. Risikoen for NHL øker med alderen, og er vanligere hos menn enn hos kvinner. I mikroskop ses tre hovedtyper av non-Hodgkin lymfom: T-cellelymfom, B-cellelymfom og storcellet anaplastisk lymfom. Disse tre formene krever forskjellige typer behandling. NHL finnes både i en roligere og en mer aggressiv form.
Sykdomstegn og diagnose
Symptomene på NHL kan være små i begynnelsen. Det vanligste tegnet er hovne lymfekjertler i halsen eller i armhulen. Tumorens stilling avgjør på samme måte hvilke symptomer som oppstår, og det er også nødvendig med prøvetaking fra tumoren for å kunne fastsette diagnosen. Den roligere formen av NHL har vanligvis et stille forløp, og det kan gå lang tid uten symptomer.
Aggressivt non-Hodgkin lymfom har oftest mer merkbare symptomer ved debuten. Hovne lymfeknuter kan utvikles raskt, ofte på flere forskjellige steder i kroppen. Allmennhelsetilstanden blir nedsatt av uforklarte feberperioder og nattesvette. Magesmerter og vektreduksjon er også vanlig.
Hva kan forårsake non-Hodgkin lymfom?
Vi er ikke helt sikre på årsakene til lymfom, men sykdommen regnes som arvelig. NHL er vanligere hos personer med arvelige immunforsvarslidelser, autoimmune sykdommer eller HIV/AIDS, og hos personer som tar immunhemmende midler, for eksempel for å forhindre utstøting av transplanterte organer. Et virus som heter Epstein-Barr øker også risikoen for å utvikle NHL.
Hvordan behandles non-Hodgkin lymfom?
Den roligere formen av NHL krever ofte ingen behandling, og det kan gå flere år før det er nødvendig å behandle sykdommen. Da gis vanligvis en mildere behandling med cytostatika i tablettform, iblant sammen med kortison. Denne behandlingen gjør deg ikke frisk av sykdommen, men den kan holde den effektivt tilbake over lengre tid.
Den mer aggressive formen krever derimot umiddelbar og intensiv behandling. En kombinasjon av forskjellige cytostatika gis over noen dager og gjentas siden noen ganger med et par ukers mellomrom. Behandlingsresultatene for aggressivt non-Hodgkin lymfom er best hos yngre personer, der vi i dag regner med at omtrent halvparten av de rammede blir friske. Hvis sykdommen vender tilbake, kan stamcelletransplantasjon bli aktuelt.
En ny behandlingsmetode som brukes stadig oftere, er monoklonale antistoffer. Antistoffene fungerer slik at de oppsøker og dreper lymfomcellene. Effekten ser ut til å være større hvis antistoffbehandling kombineres med cytostatika.
